Ofotbanealliansens høringsuttalelse til NTP 2018-2029

I plangrunnlaget for Nasjonal transportplan 2018-2029 foreslås det å bevilge 2 mrd. kroner til den første tredjedelen dobbeltspor på Ofotbanen og at bevilgningen skal komme i andre halvdel av planperioden. En realisering av dobbeltsporet vil være et viktig signal som gir bedre forutsigbarhet for næringslivet og stimulere til økt vekst og sysselsetting.

Ofotbanen er den viktige grønne korridoren for næringslivets transporter mellom Nord-Norge og Østlandet. Banen frakter malm og dagligvarer nordover til Narvik og sjømat i sørgående retning. Malmtrafikken forventes å øke med ca. 50 pst. frem mot 2030. Ofotbanen er svært sentral for eksportnæringene i nord. 34 prosent av all fersk fisk fra havbruksproduksjonen i de tre nordligste fylkene fraktes over Ofotbanen. Transportene av fersk, villfanget fisk på bane er økende. Alle aktører som i dag bruker Ofotbanen planlegger for sterk vekst mot 2030.

De tre nordnorske fylkene har påpekt at verdiskapningen i sjømatnæringen og næringenes transportbehov er avgjørende for deres prioriteringer i Nasjonal transportplan 2018-2029. I rapporten «Fra kyst til marked» utnevnes Ofotbanen til sjømatnæringens grønne eksportkorridor. Sjømatnæringens transporter på bane er tredoblet siden 2007. Ambisjonen er femdobling av volumet innen 2050 (Sintef 2012). Økningen vil i stor grad komme i de tre nordligste fylkene. Selv med mer moderate estimater for fremtidig vekst er det klart at kapasiteten på Ofotbanen vil sprenges raskt dersom parseller med dobbeltspor ikke realiseres.

Bilde 1 Ofotbanens nedslagsfelt og volum innen havbruk, basert på Sintef rapport «Verdiskapning basert på produktive hav 2050» (2012)

Ofotbanen er i dag den mest lønnsomme og mest brukte jernbanestrekning for alle godsformer. Mange aktører, både nasjonalt og internasjonalt, vurderer å bruke Ofotbanen og dens tilknytning til en dyp, isfri havn. Over mange år har det vært en oppjustert bruk av banen, som tidvis har skapt kapasitetsproblemer. En utbygging av dobbeltspor vil bidra til både økt kapasitet og en langt mer driftssikker banestrekning.

I plangrunnlaget fra etatene til Nasjonal transportplan 2018-2029 legges det opp til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter skal prioriteres. Jernbaneverkets egne beregninger viser at utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen er det mest lønnsomme samferdselsprosjektet i Norge, og da er bare verdien for jernmalmindustrien tatt med.

Godstransport på jernbane mellom Oslo og Narvik sparer næringslivet for minimum 200 mill. kroner årlig. Samfunnet sparer ca. 270 mill. kroner i ulykkeskostnader og veislitasje. I tillegg kommer en formidabel Co2 gevinst på 90.000 tonn ved bruk av godstog.

Den grønne korridoren mellom Oslo og Narvik reduserer lastebiltrafikken med omlag 400 vogntog hver eneste ukedag på samme strekning. I plangrunnlaget foreslås det å bevilge 2 mrd. kroner til den første tredjedelen dobbeltspor på Ofotbanen og at bevilgningen skal komme i andre halvdel av planperioden. Dette er et sterkt, positivt signal til næringslivet som har behov for infrastruktur som kan bidra til verdiskaping og sysselsetting. Imidlertid er det slik at bevilgningen kun er ment å utgjøre det statlige bidraget til en dobbeltsporparsell. Realisering av denne avhenger av at det etableres en fullfinansiering av parsellen.

I Sverige arbeides det også med planlegging av dobbeltspor fra Kiruna retning Norge. Sør for Kiruna gjøres kapasitetsforbedringer som vil gjøre ruten fra nord til sør enda mer attraktiv for både norsk og svensk næringsliv. Norrbotniabanan vil sammen med Botniabanan gi dobbeltspor på nesten hele strekningen gjennom Sverige. Sammen med planlagt økt kapasitet på Alnabru og Kongsvingerbanen styrker det godskorridoren Ofotbanen er en del av. Dobbeltspor på Ofotbanen vil sikre at den ikke forblir flaskehalsen i korridoren. Forutsigbar og punktlig togproduksjon er avgjørende for å nå målene for vekst i fiskeeksporten fra Nord-Norge, og kapasitet er en forutsetning.                                                

Det er viktig at kapasitetsbehovet som ventes på Ofotbanen møtes raskere enn det legges opp til i plangrunnlaget. Dette gjøres best ved at 500 mill. kroner av den planlagte bevilgningen legges til første del av planperioden. På denne måten kan planleggingen starte i 2018, med forventet byggestart i 2021.

Ofotbanealliansen vil derfor rette to konkrete henstillinger til Samferdselsdepartementets videre arbeid, som bør innarbeides i Nasjonal Transportplan 2018-2029:

1)     Rask avklaring for å sikre fullfinansiering av parsellen som skal bygges i planperioden.

2)     500 mill. kroner av den statlige finansieringsbevilgningen flyttes til første del av planperioden, for å sikre en raskere planlegging og videre oppstart av dobbeltsporutbygging.